952 97 000 hjelp@ddv.no

Full fokus på digitalisering og bedre tjenester til innbyggerne

Foredragsholderne på DDVs digitaliseringskonferanse denne uken var tydelige på at det er penger å spare på å endre arbeidsmetoder og digitalisere kommune-Norge. Det gir mulighet for bedre tjenester til innbyggerne.

– Digitalisering forandrer jobbene og det forandrer folks hverdag, sier August Salvesen, styreleder i DDV.

Denne uken har 88 ansatte i de ni kommunene i DDV-samarbeidet vært samlet til to-dagers seminar om digitalisering på Båly.

– Målet med seminaret er å engasjere og oppmuntre kommunene til å ha fokus på digitalisering, og samtidig få en felles forståelse for hva digital transformasjon og gevinstrealisering er for noe, forklarer daglig leder i DDV, Odd-Lasse Worum.

I prosjektet nye Lindesnes har digitalisering og effektivisering – altså det å ta i bruk ny teknologi og endre måten man jobber på for å spare penger, frigjøre menneskelige ressurser og gi bedre tjenester til innbyggerne, stort fokus. Over 100 systemer og digitale løsninger i de tre kommunene kartlegges for å finne ut hva som skal forkastes, hva som skal brukes videre i den nye kommunen og hva som eventuelt skal fornyes.

– Når vi skal bygge ny kommune har vi gode forutsetninger for å ta ut gevinster, sier delprosjektleder Sonja Svardal.

 

Endrer måten å jobbe på

Foredragsholderne var tydelige på at digitalisering ikke handler om IT, men om å endre måten man jobber på.

– Digitalisering er ikke IT. Det er organisering. 80 prosent organisering og endring av arbeidsrutiner, og 20 prosent teknologi. Det krever mye omstilling og det som krever mest, er å endre måten man gjør ting på i dag. Hvis ikke man endrer måten å jobbe på, er det heller ikke vits å innføre ny teknologi. Det handler om de små tingene folk gjør i arbeidslivet som tar tid, sier Grete Kvernland Berg i PA Consulting

Kvernland Berg brukte Sarpsborg kommune som et eksempel på en kommune som har spart store summer på digitalisering.

– Ved å innføre elektroniske medisindispensere for 90 brukere har Sarpsborg kommune unngått kostnader tilsvarende 17,5 millioner kroner fordi hjemmesykepleien har færre utkjøringer av medisiner. Da kan de bruke midlene på å tjenester til innbyggerne som de ellers kanskje ikke hadde hatt råd til, opplyser hun.

– Dyrt å ikke digitalisere

Helge Skrivervik i IT-selskapet mymayday.com mener kommunene må avlæres – at de må slutte å gjøre det de har gjort i alle år, og tenke nytt.

– Mange spør om digitalisering er kostbart. Men det som er kostbart er å ikke gjøre det i en skikkelig fart. For her er det mye å hente. Vi sitter på systemer og rutiner som er laget for gårsdagen. At du kjøpte noe for to millioner for fem år siden, og må forkaste det, betyr ikke det at det du kjøpte var feil. Det betyr at verden har forandret seg, påpeker han.

Mye penger å spare

Dag to av seminaret handlet om gevinstrealisering – altså hva kommunene kan tjene, enten i form av unngåtte kostnader, spart tid eller økt kvalitet, ved digitalisering.

– Det å endre på arbeidsprosesser er kjempeviktig. Det kan gi store gevinster. Det krever endring i måten å jobbe på og måten en er organisert på, sier Kvernland Berg.

Over 100 digitaliseringsprosjekter

Bergen kommune er en av kommunene som har begynt å ta i bruk robotteknologi med stort hell. Blant annet ved bruk av den digitale medarbeideren eller roboten «Digifrid».

– Vi ser at mange i dag sitter med repeterende oppgaver som skygger litt for den jobben de egentlig skal gjøre. Kommunen har hatt behov for å være gode på digitalisering, forteller Kjersti Steindal i Bergen kommune.

Kommunen har for øyeblikket over 100 prosjekter og programmer gående knyttet opp til digitalisering ved bruk av roboter, kunstig intelligens og smart-by.

– I løpet av de neste årene vil antall eldre dobles, det er færre som kan levere skatteinntekter og vi må spare penger for å opprettholde tjenestene vi har i dag. Mange av jobbene våre forsvinner og vi må rigge oss på en måte som gjør at vi kan spare, samtidig som vi kan beholde og forbedre tjenestene våre. Vi ser at ny teknologi kan hjelpe oss med dette, sier Steindal.

Bruk av robotteknologi

Stig Andrè Dignæs Rundhaug, redaktør og produktansvarlig i Kommuneforlaget, var til stede for å fortelle om Chatbot og fremtidig innbyggerdialog. Chatbot er en robot med kunstig intelligens, eller et dataprogram som mennesker kan kommunisere med – muntlig eller skriftlig, og som flere kommuner allerede har tatt i bruk.

– Hovedtanken med plattformen er at den frigjør ressurser. Mange tror det ødelegger for stillinger, men det er ikke tanken. Den skal svare på spørsmål fra innbyggerne, slik at de ansatte kan bruke ressursene annerledes og gi bedre tjenester til innbyggerne, forteller Rundhaug.

Chatboten er, i motsetning til vanlige ansatte, tilgjengelig 24 timer i døgnet. Ved hjelp av kunstig intelligens, algoritmer og språkforståelse kan roboten per dags dato svare på over 250 spørsmål på over 75 forskjellige språk.

– Roboten lærer og blir bedre over tid, påpeker redaktøren.

For å tydeliggjøre hvor mye gevinst som er å hente på å la roboter ta seg av henvendelser fra publikum, viste Rundhaug til Danmark.

– I Danmark har de kartlagt hvor mye det koster kommunene å besvare spørsmål på telefon. Der regner de med at kommunene gjennomsnittlig bruker 2-3 millioner kroner årlig på besvare telefon og papirhenvendelser. Men for digitale løsninger ligger kostnaden på 30-50.000 kroner. Det er med andre ord mye penger å spare, sier han.